I ❤️ Komlejazz

Jeg lurer på hvor mange 9 åringer som IKKE har tall på hvor mange kålrabier de har skrelt i løpet av livet. Eller hvor mange som har "god dreis" på kniven når de skreller halvmåneforma kålrabi-biter.

Kålrabiskrelling var en stor del av dugnadsarbeidet som ble gjort i forkant av Komlejazzen. Da satt vi benka både store og små med baljer på bordet foran oss og sorterte skrell fra ferdigskrellt kålrabi. Antall biter måtte samsvare med antall antatt solgte middager. De voksne hadde komleansvaret.

Vi rigga til telt og bord med stoler, og fikk lapper og komler med bacon som drivstoff. Onsdagen la man seg med sommerfugler i magen, og jeg husker Komlejazzforventningene som en god nummer to til julaften-sommerfuglene! Da torsdagen kom fòr vi rundt på bordene for å hente tomme tallerkener etter at mette og fornøyde komlejazzgjester hadde fortært Røværs spesialitet, eller vi solgte lapper, kaffi og is i boden og ble god på hoderegning og fikk møte en og annen celebritet som også hadde tatt turen ut i havet. De aller yngste sorterte gjerne tomflasker og boss, og man ble raskt forfremmet til kaffikoker og servitør.

Alle som jobba dugnad fikk en komlemiddag for innsatsen, og var man ekstra heldig fikk man i løpet av dagen snike seg inn på bakerste benk for et øyeblikk i Bedehuset og suge til seg litt Komlejazzstemning fra blant andre Phil Mason's New Orleans All-Star.

Dugnaden ble lagt ned for å sikre inntekt til Stiftelsen Røvær Sjøhus, som eide både Sjøhuset og Duen, og om "dugnad" er typisk norsk, er det enda mer typisk Røværsk. Etter hvert som vi ble tenåringer og ungdommer, tok vi selv ansvar for å rigge til egne boder og solgte mat til inntekt for ungdomshytta vår. Vi drog på skjøteledning og bord og kassevis med is fra lasterommet på reketråleren til morfar for å sikre kald brus til de betalende, flippa burgere og pølser og var fornøyde med hvilket som helst overskudd. Ungdommene var også alltid i tillegg med på dugnaden på Sjøhuset , og vi solgte alltid andre varer enn hva de gjorde, konkurranse skulle vi ikke ha noe av, her var alle på samme lag!

Som barn ble vi fortalt om hvordan man under "Sildafisje" kunne gå tørrskodd over Suggevågen på grunn av alle båtene som da lå tett i tett. Komlejazz på sent nittitall og tidlig 2000-tall var ikke helt på samme nivå, men kanskje likevel det nærmeste vi har vært "Sildafisje" - tilstander i moderne tid. Småbåtene lå på rekke og rad og dét å beregne hvor mange komler man ville trenge til Komlejazzen hvert år, var en slags kunst, selv om værmeldingen var en god venn. Så ble man selv voksen og fikk komleansvaret, en oppgave som på ingen måte ble tatt lett på. Røværskomla er tross alt viden kjent, og har et rykte å ta vare på. Jeg skulle likt å visst hvor mange komler som har blitt trilla og servert i de lokalene, det er neimen ikke få!

Så kom 2020 og pandemien og mange med oss ble nødt til å tenke litt annerledes. I år blir det fortsatt Komlejazz, om enn i en litt annen drakt enn hva vi er vant med å se den i. Konserten i Bedehuset må dessverre utgå, men i stedet blir det konsert på Røvær Sjøhus til komlemåltidet MED levende jazzmusikk fra de dyktige New Orleans JazzCab. Det beste fra to verdener der altså, samtidig.

Men det blir bare 80 tilgjengelige billetter, så raska på, det er første mann til mølla!

Jeg kan ikke huske å ikke ha deltatt på en Komlejazz og i år blir inget unntak. Det hadde gjort for vondt for oss som arrangerer å bryte tradisjonen ved å potensielt ikke arrangere Komlejazz i år, så kom igjen, vær så snill, omfavn alternativet vårt og møt opp. Vi gleder oss til å se deg!


Randi Rasmussen


Ps.: Billetter kjøpes her: https://rovarkulturhotell.ticketco.events/no/nb/e/komlejazz_paa_roevaer_sjoehus